BAGGES 130 ÅR

DEN FØRSTE TIDEN

Året 1894 etablerte Carl Oluf Bagge sitt personlige firma - C. BAGGE
Selskapet skulle drive med salg av alle typer maskinrekvisita. Blant hovedartiklene var olje og asbest, og det skulle satses på både landbasert industri og skipsbyggere.
Etter kort tids drift viste det seg at den største andelen av salget lå på asbestholdige  produkter, og her var det desidert størst vekst innen produktgruppen pakninger.
Det var mangel på kapital, og firmaet hadde noen vanskelige år den første tiden.
I 1912 solgte C.O. Bagge forretningen til Edw. 0. Ellingsen som den 1. oktober 1912 stiftet et aksjeselskap med navnet C. Bagge’s Asbestkompani A/S – adressen var Tollbodgaten 40, Kristiania.

C.O. Bagge arbeidet videre i selskapet som kontorsjef frem til 1. oktober 1918. Han ble da erstattet av Sverre Gunnerud, som da hadde vært ansatt som selger fra 1910.
Gunnerud var en dyktig forretningsmann, og han knyttet gode forbindelser over hele landet. Med få ansatte og stadig mangel på kapital, var selskapet avhengig av handlekraftige medarbeidere og et godt samarbeide. Og det var nettopp samarbeidet som sviktet da det oppstod en konflikt med personlige familieforhold som ikke lot seg løse. Med bakgrunn i dette, la E. O. Ellingsen selskapet ut for salg, og den 20. juli 1916 ble samtlige aksjer solgt for kr. 58.000,- til Alf Nielsen sr., en forretningsmann som frem til da hadde drevet egen virksomhet under navnet Andvik Stenhuggeri.

Gjennom en nylig avsluttet kontrakt på granittblokker til Norsk Hydros fabrikker på Rjukan og Notodden, hadde Alf Nielsen gjort seg kjent med asbestens store betydning for  industrien. Den gang fantes det ikke syrefast stål, og det var kombinasjonen av granitt og asbest som var de eneste materialvalgene for konstruksjon av prosessutstyr for produksjon av salpeter.

Alf Nielsen sr. hadde et godt samarbeide med den ene av Norsk Hydros grunnleggere - ingeniør Kristian Birkeland. Dette samarbeidet resulterte i de senere så kjente syretårn som var konstruert av granittsegmenter og asbest- disse tårnene med  høyde på opptil 20 meter dominerte Hydros fabrikker i flere tiår fremover.

Alf Nielsen sr. var grundig, og han fulgte godt med på bedriftens økonomi. Hans prinsipp var at pengene skulle tjenes inn først, for deretter og investeres. Dette bidro til at man ikke hadde særlig behov for kassakreditt, og med reduserte kostnader, kunne prisene holdes på et konkurransedyktig nivå. Dette var nøkkelen til videre vekst.

Etter hvert knyttet Alf Nielsen sr. flere dyktige medarbeidere til selskapet. En av disse var  Reidar Schinstad som nedla et betydelig arbeid med å markedsføre selskapet mot  industrien. Et hovedsatsningsområde var personlig kontakt med kundene, og dette  medførte enomfattende reisevirksomhet.
Etter hvert fremforhandlet bedriften egne agenturer, men hovedfilosofien var å kjøpe inn ulike produkter til lager. På denne måten kunne bedriften, ovenfor sine viktige  industrikunder, operere med korte leveringstider.
Etter hvert ble også selskapet en betydelig grossist for høytemperatur elektrisk isolerende materiell.

OKKUPASJONSTIDEN

Da krigen kom til Norge i 1940 hadde bedriften en sunn økonomi. Det hadde vært noen år med god ordreinngang, og alt overskudd ble pløyd tilbake til selskapet.

Det ble imidlertid en vanskelig tid for selskapet under okkupasjonen. Tilgangen på varer stoppet til å begynne med helt opp, og omsetningen sank tilsvarende. Det var på sin plass med noen drastiske grep, og lønningene til samtlige ansatte ble satt ned med 25 %. Det skal i denne sammenheng nevnes at da salget mot slutten av 1940 kom i gang igjen, fikk alle utbetalt full kompensasjon for det dramatiske lønnskuttet.

Etterhvert begynte det å komme varer fra Tyskland og Sverige. Tyskerne innså at det var livsviktig for landet å holde den sivile produksjonen gående. Salget til tyske myndigheter var imidlertid bagatellmessig og ble også på mange måter sabotert.
Etter krigen kunne bedriften også vise til en god moral på dette området - «tyskersalget» lå langt under de grenser som myndighetene aksepterte.

Fra 1941 begynte tyskerne å rekvirere mannlig arbeidskraft fra ikke krigsviktige bedrifter. Selskapet måtte bare avgi en mann, og det var Alf Nielsen jr. da han var i den ønskede  aldersgruppen.
Det ble truet med harde straffer for ikke å møte til arbeidsinnsats. Alf Nielsen jr. var  imidlertid heldig da han ble beordret til å arbeide på Hydros Fabrikker i Porsgrunn. Etter kort tid der ble det forflytning til fabrikken på Rjukan - først tunnelarbeid, og noe senere arbeid som assistent i «stikningsavdelingen». Dette skulle imidlertid få kjedelige  konsekvenser litt senere. Da arbeidet på Rjukan ble nedlagt ble det overføring til Elkems gruver i Skorovas.
På grunn av mistanke om deltagelse i sabotasje på Rjukan ble Alf Nielsen jr. i 1943 arrestert, og i tillegg til fengsel og opphold i konsentrasjonsleir, ble han sammen med jugoslaviske krigsfanger beordret til veiarbeid i Nord-Norge. Dette var en tøff tid for Alf Nielsen jr., men han høstet også mye erfaring når det gjelder og omgås alle typer mennesker – en erfaring som skulle vise seg å få stor betydning for hans senere lederstilling i bedriften.

ETTERKRIGSTIDEN

Etter frigjøringen fortsatte selskapets å ekspandere. Som medlem av Maskingrossistenes Forening ble bedriften tildelt kvoter for import av tekniske gummivarer, og andre viktige produkter for industriens gjenreisning. Kontorsjef Reidar Schinstad nedla et stort arbeide for foreningen, og hadde flere viktige tillitsverv i forbindelse med kvotefordeling av  importen. For dette ble han utnevnt til æresmedlem av Maskingrossistenes Forening.

Den 15. mai 1961 døde Alf Nielsen sr. i en alder av 88 år, og roret ble da overtatt av Alf  Nielsen jr. Han hadde begynt som lagermedarbeider i 1939, og hadde også lang praksis både fra kontoret og som selger. Sammen med dyktige medarbeidere fikk han en god start, ikke minst med tanke på det solide økonomiske fundament som var bygget opp for selskapet.

Bedriften gikk nå også inn for noen nye varegrupper, og det ble satset spesielt på ventiler og nivåvisere for industrielt bruk. Alf Nielsen jr. bygget opp et nært samarbeide med de viktigste leverandørene, og en av hovedsamarbeidspartnere var Richard Klinger. De hadde tidligere tre forskjellige representanter i Norge, men nå ble hele deres produktportefølje samlet hos Bagges. I denne forbindelse ble det også ansatt en teknisk sjef i selskapet. Dette var sivilingeniør Tor Torstensen, og han fylte denne rollen frem til pensjonering i 1997.

På midten av 60-tallet begynte bedriften å bygge opp sin egen maskinpark. Den  bearbeiding av råvarer som tidligere ble utført utenlands, ble etter hvert utført i egne  lokaler til lavere kostnader.
Dyktige fagfolk med formann Jens Løvstad i spissen, sørget for at dette ble en lønnsom del av forretningen.

AVVIKLING AV ASBESTEN

På slutten av 60-tallet ble det av enkelte satt fokus på helsefaren ved å jobbe med asbest. Det ble imidlertid ikke utarbeidet noen forskrifter eller innført forbud eller restriksjoner for bruk på dette tidspunktet. Alf Nielsen jr. rådførte seg med de aktuelle leverandørene, men de hadde heller ingen umiddelbare planer for å utvikle erstatningsmaterialer. Han skjønte etter hvert hvilken retning dette kom til å gå og var en viktig pådriver i denne prosessen. Som det første firma i Norge begynte Bagges å importere erstatningsprodukter for asbest. Etter hvert som helsefaren ble mer allment kjent, la bedriften ned et godt stykke arbeid i å overbevise kundene om fordelene ved de nye erstatningsproduktene.

Bagges gikk aktivt ut til kundene med opplysninger om helsefaren ved å jobbe med asbest. I de tilfeller der bedriften hadde fullgode erstatningsprodukter, ble de asbestholdige  produktene faset ut – selv om det fortsatt var tillatt å benytte de asbestholdige  alternativene. 
Dette medførte tap av omsetning, og noen kunder var også misfornøyde med den måten vi håndterte denne utfordringen på. Alf Nielsen jr. var imidlertid overbevist om at denne policyen ville gagne selskapet i det lange løp. Dette stemte ikke helt – i alle fall ikke de første årene fordi en stor del av industrien fortsatte med sin bruk av asbest frem til den ble forbudt på midten av 80-tallet.

FLYTTING

Bagges har hatt mange adresser i Kristiania/Oslo, men flyttet aldri lengre enn noen  hundrede meter fra etableringsstedet. Det var en stor fordel å være i havneområdet fordi mesteparten av varene kom med skip, og en god del av varene ble også ekspedert videre via sjøveien.

Virkelig gode lokaler fikk bedriften først i 1936 – da flyttet Bagges fra Tollbodgaten 8 til Rådhusgaten 6. Det startet med en etasje, pluss kjeller og loft, men endte etter hvert med tilsammen 5 fulle gulvflater.
I 1964 kjøpte selskapet en tomt på Skedsmokorset av Skedsmo Kommune. Det ble først bygget et lagerbygg, som også inneholdt skjæreverksted og systue. Kontorer og ekspedisjon var fremdeles i Rådhusgaten 6. Etter flere utbygginger flyttet hele virksomheten i 1980 til praktiske og topp moderne lokaler på Skedsmokorset.

TREDJE GENERASJON

I 1977 ble 3dje generasjon Nielsen, Tomm Alf Nielsen, ansatt i selskapet. Den første tiden jobbet han aktivt med salg og ledelse av salgsavdelingen. I 1993 trådte han inn i rollen som daglig leder da Alf Nielsen etter 54 års tjeneste trakk seg tilbake fra den daglige driften. Alf Nielsen fortsatte imidlertid som selskapets styreleder helt frem til sin død i 2009.

Som daglig leder har Tomm Alf Nielsen utviklet selskapet videre ved at han blant annet gikk i bresjen for å implementere et kvalitetssystem i samsvar med kravelementene i ISO 9001. Dette systemet ble sertifisert av Det Norske Veritas allerede i 1993.

I 1995 var det 10 år siden asbestforbudet trådte i kraft her i landet. Bedriften hadde all grunn til å være stolt av fortiden, men man var også av den oppfatning at tiden begynte å bli moden for å legge asbestkapittelet bak seg. Selskapet endret da navn til C. Bagge´s Aksjeselskap, som i 1999 igjen ble endret til Bagges AS.

Videre har han lagt til rette for en betydelig utvidelse av sortimentet i flere av  produktgruppene. Dette har ført til omsetningsvekst, noe som igjen har ført til behov for utvidelse av lageret – siste byggetrinn var høylageret og dette ble sluttført i 2004.

I forbindelse med at Tomm Alf Nielsen overtok som styreleder etter sin far i 2009, ble Geir Gudmundsen ansatt som daglig leder. Han hadde på dette tidspunktet fartstid i selskapet siden 1988 – først som salgsingeniør, senere som kvalitetssjef og til slutt som salgssjef.

Vekst er fortsatt en prioritert strategi for selskapet. Primært organisk vekst – enten ved salg av etablerte produkter til nye kunder eller ved salg av nye produkter til etablerte kunder. I 2012 kjøpte selskapet seg imidlertid inn i handelsbedriften Brevik Process, og over en periode på tre år var samtlige aksjer ervervet. Denne bedriften ble innfusjonert i Bagges i 2018, og dette ble et verdifullt bidrag for produktgruppen ventiler.

2024

Det er i år 130 år siden Carl Oluf Bagge startet sin beskjedne handelsforretning. Foretaket har vært igjennom en revolusjonerende reise disse årene.

• Penn og blekkhus, har måttet vike til fordel for skrivemaskin - etter hvert med «rettetast», så over til PCer og printere som etter hvert gjøres overflødig av nåtidens internettløsninger med stemmestyring, chatboter og kunstig intelligens.
   
• Viktige meldinger har blitt sendt med brevpost som er fraktet med hest og kjerre, senere som telegram overlevert av sykkelbud, etter hvert som telex, så over til telefax før gårsdagens e-poster tok over. Nå er det delingsplattformer som står for tur til å ta over.

Det at man er gammel behøver nødvendigvis ikke bety at man er loslitt og nedstøvet – snarere tvert imot. For Bagges betyr det at vi, opp gjennom årene, har evnet å tilpasse oss de endringer som vi har blitt stilt ovenfor. På visse områder har vi sågar gått i bresjen ved å introdusere endringene selv.

Det som en gang var en beskjeden handelsforretning, fremstår i dag som en stor, solid og anerkjent handels- og produksjonsbedrift med moderne utstyr som er tilpasset morgendagens utfordringer.

Selskapet representerer i dag mange attraktive kvalitetsprodusenter, primært fra Europa og USA. Den viktigste ressursen bedriften imidlertid er i besittelse av, er de 37 entusiastiske og faglig dyktige ansatte som i gjennomsnitt har 16,2 års fartstid i bedriften.

Bedriftens verdier er godt forankret, og her er respekt for miljø og menneskerettigheter sentrale elementer. Vi er stolte av vår ISO 14001-sertifisering, vårt arbeid med åpenhetsloven og bærekraft.

Fremtiden ser lovende ut - både for våre verdifulle samarbeidspartnere og for fjerde generasjon som nå har fått et godt fotfeste i bedriften!